Foto: Kåre Hansen
Ærfuglnæringen på 1990-tallet
På 1990-tallet var ærfuglnæringen inne i en skjebnetid. Øyene var fraflytta, mange fuglevoktere var eldre, og predatorer truet bestanden. Samtidig ble det skapt en økt interesse for ærfugltradisjonen.
I 1997 begynte arbeidet med å bygge opp et dokumentasjonssenter for tradisjonen med ærfugl som husdyr på Nes, E-huset. Dette drives i dag av Helgeland Museum. Ærfuglen ble valgt ut som Vega kommunes kulturminne i Fotefar-prosjektet.
I Halmøyværet tok Aud Halmøy samtidig fatt på sitt pilotarbeid med å få fuglen tilbake til dunværet. Gjennom ti år ble fuglebestanden bygd opp i det tradisjonsrike været.
Vegaøyene som verdensarv
Synliggjøringen av ærfugltradisjonen ble et viktig argument for at Vegaøyene skulle få status som verdensarvområde. Lokalt så en at hvis området fikk denne statusen, ville Norge som nasjon være forpliktet til å ta vare på ærfuglen og andre verdier i Vegaøyene.
I 2004 ble Vegaøyan innvotert på Unescos Verdensarvliste som kulturlandskap. Begrunnelsen for statusen var denne:
Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskerbønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et ugjestmildt øyrike nær polarsirkelen. Den nå unike ærfugldriften har vært en sentral næringsvei drevet av kvinner. Derfor er innskrivningen også å regne som en hyllest til deres innsats.
Fuglevokterne og dagens situasjon
I dag øker antallet fuglevoktere, og dunmengden vokser. I 2013 er det fuglevoktere på plass i de åtte dunværene:
- Flovær
- Halmøy
- Hysvær
- Kilvær
- Lånan
- Muddvær
- Skjærvær
- Bremstein
Det produseres ca. 20 dyner årlig. Flere yngre utøvere ønsker nå å bidra til å sikre tradisjonen.
- Lånan: Grunneierne har etablert Utværet Lånan AS, som driver kommersiell formidling av tradisjon og omsetning av produkter.
- Bremstein: Her arbeides det for å gjenetablere fiskeværet som dunvær.
Fuglevokterne får økonomisk kompensasjon gjennom Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv, hvilket gjør det mulig å ta permisjon fra lønnet arbeid i hekkesesongen. Predatorproblematikken blir også tatt på alvor.
Opplæring og framtid
Nye fuglevoktere får opplæring gjennom kursene til Nordland Ærfugllag. Elever i grunnskolen lærer om øykultur og ærfuglrøkt. Hver vår drar de ut til et av dunværene, legger tang i reirene og gjør i stand til fuglen, med fuglevoktere som læremestere. Slik opplæres en ny generasjon som framtidas fuglevoktere.
Verdensarvstatusens utfordringer
Verdensarvstatusen gir også nye utfordringer for fuglevokterne. Økt interesse for øyene fører til økt båttrafikk som følge av turisme. For å minimere påvirkningen forsøker man å styre ferdselen til noen få utvalgte besøkssteder.
Blant viktige diskusjonstemaer på Vega i dag er:
- Tangskjæring i dunværene
- Planer om havbruk i verneområdene