Av: Kari-Ann Dragland. kari-ann@hblad.no
Eivind Hansen fører videre eldgamle tradisjoner når han steller ærfuglreir i Selvær. Han bygger stadig nye reir og vedlikeholder gamle. Det er en tid- og arbeidskrevende oppgave. Hver vår, før ea legger egg, skal samtlige e-hus etterses og utstyres med tang, eller sev som det også kalles.
Før pleide folk å sanke sev tidlig om våren. Eivind begynner sommeren før.
– Med så mange e-hus er jeg nødt til det, hvis jeg både skal greie å samle nok reirmateriale og rekke å tørke det, forteller årets kultur- og miljøprisvinner i Træna.
Når ea har fått ut unger, skal duna samles.
Vet lite
Eivind Hansen fikk prisen fredag kveld, da politikere og kommuneansatte møttes til julemiddag. Hedersbevisningen består som vanlig av en gavesjekk på 5000 kroner, krystallvase med inskripsjon, diplom og blomster.
– Artig, synes vinneren, før han leende innrømmer at han var en smule skuffet over at det ikke var tale om en Nobelpris. Etter å ha kommet seg av skuffelsen, er han imidlertid glad for påskjønnelsen fra kommunalt hold. Nå håper han at prisen skal føre til økt interesse for gamle tradisjoner.
– Selv her i Træna vet folk lite om hva ærfuglrøkt går ut på, sier han.
Lærte av bestefar
Hansen fattet interesse for arbeidet da han var gutt.
– Det begynte med at jeg var med bestefar Johan da jeg var seks-sju-åtte år. Jeg hjalp til med å dra sekkene med tang når han begynte å bli dårlig til beins. Han var glad i e-egg, og jeg syntes det var artig å være i lag med ham.
Siden passet han ærfuglhusene rundt familiens brygge. Og så, da flere av naboene som hadde ført tradisjonene videre i en årrekke ga seg, overtok han ansvaret for ærfuglhusene på hele Stangen og etter hvert også på Sør- og Nordsommarauken.
– Ved siste opptelling i fjor hadde jeg 340 hus, forteller han.
Ikke alle er bebodd. I fjor samlet han dun fra 230 ærfugl. I år var tallet nede i 190. Hansen forteller om årlige variasjoner. Er det mange fugler ett år, er det gjerne færre det neste.
– Og så lager du dyner av edderduna?
– Nei, det gjør jeg ikke, sier Eivind Hansen, som gir den fine duna videre til nabo Gerd Jakobsen. Hun tar det møysommelige arbeidet med å rense den og sy dyner. Jakobsen har forøvrig fått Træna kommunes kultur- og miljøpris ved en tidligere anledning. Den fikk hun blant annet for sin innsats med å opprettholde tradisjonene med å lage edderdunsdyner.
De er to av stadig færre som legger forholdene til rette for og verne det som nærmest har vært for husfugl å regne langs kysten.
– Egg- og dunsanking har vært ei attåtnæring i fugleværene i uminnelige tider. Det er en fenomenal tradisjon Hansen er bærer av, sier ordfører Per Pedersen etter fredagskveldens prisutdeling.
Mye arbeid, men moro
Selv har Eivind Hansen ingen planer om å rense dun og lage dyner selv.
– Jeg har ikke tålmodighet til den slags. Det er et forferdelig arbeid.
Derimot har han tenkt å utvide boligmassen. Han har materialer liggende.
– Hvorfor tar du vare på ærfuglen?
– Det er moro. Jeg liker å være ute i naturen. Hvis jeg ikke, hadde jeg aldri holdt på med det, sier selværfiskeren, som også har deltatt i et norsk-islandsk forskingsprosjekt om ærfugl og duntradisjoner.
– Har du dundyne selv?
– Ja, sier Eivind Hansen.
– Men jeg bruker den vanligvis ikke. Den er for varm.
